Ettersom forfatteren selv er som han her, så har jeg fått æren av å poste det siste kapittelet for ham.
<font color="red">Kapittel 13. Tjuefjerde desember.</font>
Følgende finner sted julaften 2006
De to kjempene av noen moderatorer gikk sakte mot hverandre. Airportwoman var en smule nervøs, men hun gjorde sitt beste for å skjule det. Om Pep var nervøs var umulig å se. Han bytter aldri ansiktsuttrykk, eller avatar for den del. Bak APW fulgte en hel rekke med grønne folk.
«Du kan ikke holde på slik som dette. Vi må dessverre..utestenge deg. Jeg beklager, Pep, men når du er så sprø som du er nå, er dette det beste for forumet.» APW prøvde å skjule så godt som mulig at hun var nervøs.
«Det er greit. Jeg ville gjort det samme. Men kanskje du kan forandre mening?» Pep tok frem en sekk han hadde på ryggen. Han dro opp et par CDer.
«Å, NEI! Ikke Madrugada-samlingen min!» Hun var på gråten. Dette var det verste man kunne gjøre mot henne. Pep var en utspekulert jævel. Han åpnet den ene CDen, tok ut platen og knakk den i to. APW trodde ikke sine egne øyne.
«Mine kjære...elskede...album.. holder på å bli ødelagt av den psykoen.» var det eneste hun klarte å få frem.
Hun fant ut at hun ikke kunne stå og se på dette, og tok fart. Tiden gikk selvfølgelig plutselig mye saktere, og hun tok sats i slowmotion og kom med utstrakte ben mot Pep.
Vi tar en liten reklamepause, etter det får dere vite hva som skjer med psyko-Pep og APW.
«Ærlig talt..» Trønder`n kunne ikke tro at Fisker virkelig prøvde å bruke slowmotion igjen. Han gjorde seg klar til å hoppe inn etter pausen for å komme i veien for APWs flygespark. Fisker hørte rykter om dette, og konfronterte gutten som snart vil bli bartemann.
«Altså, det må jo slowmotion til her. Spenningen er jo på topp - krimmen er snart ferdig, og alle er spent på hvem av dem som kommer levende fra scenen.» Gormi nikket anerkjennende, og sammen holdt de Trønder`n fast.
Programmet presenteres av: Fiskers fiskepinner.
Flyplasskvinnen tok fart. Hun løp, men det var ikke lett å se at hun løp, i og med at det var i slow motion. Håret veivet i vinden. Hun smilte et lite smil, det var tydelig at hun likte å være en moderator som kjempet for forumet i Mission Impossible-stil. Hun hoppet opp og skulle til å sparke ned Pep, da hun så at noe manglet. For å være mer korrekt; noen manglet. Pep hadde stukket av i reklamepausen. Hun hadde da ingen å sparke ned, så hun datt rett ned på ræven.
«Faen! Den drittsekken!» APW var forbanna.
«Hysj da, ingen grunn til å ty til slike utrykk.» Jentene fra klosteret smilte søtt.
«Hold kjeft, dere da, nonnejævler! Det var jo dere som hjalp ham!» MathiasLovesLost støttet wonderwoman Airportwoman i denne saken.
«Hæ? Har du beviser kanskje?» Juliet følte seg truffet, og med et var krangelen i gang.
«Det sto i krimmen.»
Juliet slo til MathiasElskerLost, før APW slo ned Siljus. Slåsskampen var i gang. Så ille som dette hadde det ikke vært siden hvitost/gulost. Ingen skjønte hva de egentlig kranlet om nå, for alle hatet Pep, men alle likte en god slåsskamp. Acez tok kvelertak på
katten.
Plutselig kom
Julenissen inn i tråden.
«Det er julaften, nerder! Og dere sitter på et Lost-forum og sloss? Jeg har allerede strøket Pep fra listen over snille barn, så dere kan ikke straffe ham mer.»
«You go girl!» Brukerne på forumet likte det at Nissen hadde fått med seg at Pep var en slem gutt.
«Er jeg på listen, nissefar?» Registrer måtte være sikker på at han var en snill gutt.
«Ja, Registrer, du kom med. Under tvil. Den eneste her som ikke kom med, er MathiasLovesLost.»
«HVA?»
«Sånn går det når du lager
tråder uten å søke.»
Mathias løp ut av tråden, og bort til
emo-hjørnet.
The Lost-Norge Julekalender er straks tilbake etter en pause.
«Fisker, det er julaften, og vi har kommet til den andre reklamepausen allerede og vi har ikke fått avslørt en dritt!» sa bWare hissig.
«Jeg er helt enig med bWare. Jeg vil ha skremmende detailjer om livet på forumet. Jeg vil vite hvem som har sendt kjærlighetsbrev til Pep. Jeg vil vite hvem den tredje og siste medhjelperen hans er. Jeg vil vite hvorfor Julenissen er her. Og hvorfor Registrer faktisk kom med på listen hans.»
Fisker ble oppgitt, og tok seg en tur til Kultur-delen i stedet, der han møtte PKau.
«Dere vet jo at jeg er glad i både rock og fordøyelse, endelig har jeg funnet noe som kombinerer de to!
Rockebandet BLINDTARM!.» Fisker smilte, men tenkte at han har laget alt for mange vitser om PKau og bæsj, så han avsluttet reklamepausen.
Programmet presenteres av: Trøndern's kommende trønderbart.
Ryktene gikk på forumet. Ingen ante hvor Pep hadde gjort av seg. Administratoren som utestengte raskere enn sin egen skygge. Folk snudde seg over skuldrene hele tiden. De måtte være på vakt. Et annet sted på forumet tok Pep frem dagens VG. Han fikk sjokk da han så fremsiden: "Moderator modererte i påvirket tilstand". Han smilte godt for seg selv.
De n00bene klarer seg ikke uten meg, tenkte han. Det selvgode diktatoren av en adminstrator gikk inn på VG.no for å lese mer om skandalen på formuet. Det viste seg at saken hadde utviklet seg enda mer. "8 moderatorer innrømmer å ha drukket alkohol før de stemte over forumreglene". Han humret.
De journalistene skulle bare visst. Vi gidder ikke lese reglene før vi stemmer over de en gang. Humringen gikk over til en slags ondskapsfull latter.
Selv om Pep bare lo av det, men for andre var det verre. Kokosbolle, som hadde moderert i påvirket tilstand hadde midlertidig mistet moderatorlisensen, og det var full
diskusjon om saken på forumet. Trønder'n gikk tidlig ut og tok avstand fra
alkohol. Men av en eller annen "mystisk" grunn er det hovedsaklig personer fra administrasjonen som snakker om sitt forhold til alkohol. APW for eksempel, pleier å bli sjarmerende full. Om det var det som sjarmerte Acez og skaffet henne jobben som moderator, eller om det er det som kom til å få henne sparket fra jobben var enda uklart.
MathiasLovesLost spratt inn i diskusjonen, og prøvde å bidra med noe konstruktivt.
«Jeg har aldri drukket.»
Acez, som selv var litt borte-vekk, ble overlykkelig.
«Flotte greier, Mathias! Da kan du bli administrator mens vi andre sparker oss selv! Schkål!»
Trønder'n, som ikke skulle drikke før han ble atten, ble sur da han hørte om denne avgjørelsen.
«For helvete, Acez! Guttungen er tretten år, så lar du han styret faenskapet?»
«Hold kjeft, din trønder, jeg har vondt i hodet.»
Så gikk Acez ut fra tråden, og resten av administrasjonen fulgte etter. Igjen sto et lamslått forum, med en hyper gutt i begynnelsen av tenårene som deres øverste leder. Hans første avgjørelse var å sette Bildeleken som klistret.
Pep følte at alt han hadde vært med på å bygge opp, ble revet ned på. Attpåtil på julaften. Han måtte sette en stopper for det. Tankene hans var delt. En del av han var teh Pepinator som ville leke Saddam Houssain, mens den andre delen var snille og søte Pep som bare utestengte brukere når det var absolutt nødvendig. Han bestemte seg for det siste. Han steg ut i tråden der resten av forumet var, som en majestetisk skikkelse. Han var Bruce Willis. Han var Nicholas Cage. Han var Samuel L. Jackson. Han var - nei, stopp. Kan ikke fortsette sånn som dette. Uansett, Pep steg inn i tråden.
«Stopp en hal, jeg er administrator nå, jeg kan ta deg. Da blir jeg hele forumets store helt.» MathiasLovesLost gliste.
«Hold kjeft, din drittunge, jeg har flere poster enn deg, jeg har vært i administrasjonen lengre enn deg, jeg er eldre enn deg, jeg kan kjøre bil. Vedder på at du ikke en gang vet hvor "utesteng bruker"-knappen er.» Nå var det Peps tur til å glise. Faktisk, så satt han ny rekord i dette øyeblikket. MathiasLovesLost, utestengt på 0,6 sekunder.
«Ikke verst. Flere som vil prøve seg?» Gliset ble større.
Brukerne skjønte at de ikke hadde noe å stille opp mot, men de hadde heller ingen grunn til å stille opp med noe. Gode, gamle Pep var tilbake.
«Eh, du, Pep...?»
«Ja, juliet?»
«Hvem var det egentlig som sendte deg kjærlighetsbrevene? Og hvem var medhjelperen din?»
«Vel...hvorfor ikke avsløre det? Brukeren som sendte meg kjærlighetsbrevene, var en annen moderator - - »
«T.F.T.!» Folk hadde startet med veddemål.
«5 Lost-DVDer på APW!»
Pep ble sur.
«Hold kjeft, nå er vi nær avslutningen av krimmen, og jeg skal nå avsløre hvem det var, så HOLD KJEFT!»
En brå stillhet viste at alle hørte etter, unntatt Acez som lå fyllesjuk nede i et hjørne.
«Personen som sendte meg brevene, var ingen ringere enn Sailor. Hun skulle ikke med pepperkaker til MissK som hun påstod tidligere i desember, men til meg. Hun sendte flørtende PM-er til meg. Jeg kan ikke noe for det, med mitt utseende.»
«YEAH! Jeg vant!» Christopher var den eneste som gjettet på Sailor, og han kasserte inn haugevis med DVD-er og avatarer fra KLØ.
«Hvem var den medhjelperen din, da?» Driveshaft var utålmodig, han hadde gaver å åpne.
«Enkelt. Det var samme person. Sailor. Hun hjalp meg.»
«Tror jeg ikke noe på. Hvorfor løp Sailor til bWare for å advare om at Pep var gal, da?» Chaco var forvirret.
«Det var før hun var en offisiell medhjelper. Da var hun bare en hemmelig beundrer, som ikke ante hvor hun skulle gjøre av seg. Så endte det opp med at hun hjalp meg.»
Så var det gjort. Pep hadde vendt tilbake til det gamle, og julen kunne endelig starte. APW rømte til Andenes for å få roet ned nervene, mens forfatteren selv dro på hytten for å ikke bli skutt av brukerene som ikke kom med i krimmen. Årets julekalender var over, og pakkene var klar til åpning. God jul.
Hvis det fremdeles er noe du lurer på, så er det en liten sannsynlighet for at du får svaret i en påskekrim...
