Mitt Lost øyeblikk
Dette er, for øyeblikket, mitt <b>favoritt øyeblikk</b>. Den er med i to episoder: "Deus Ex Machina" og "Live Together, Die Alone"
<b>Deus Ex Machina</b>
Dette blir så vakkert lagt til her. Etter en episode der Locke er fast bestemt på at svaret lo i beechcraften, så endte han opp her. Slående på luka for å finne svar. Knelende foran luken i mørket med en blodfylt skjorte så skjer det helt uventede etter at han skreket: "I've done everything you wanted me to do so why did you do this to me!".
<img src="http://lostpedia.com/images/thumb/4/4b/1X19_LockeHatch.jpg/150px-1X19_LockeHatch.jpg"style="float:left;"
Et lys kommer opp. Dette fungerte som et fantastisk plot device og noe som var så sjokkerende at vi "visste" at Locke kom til å gå ned i luka før sesongen var over. (Noe som ikke var tilfellet, men likevel, så ble jeg som seer overrasket og fornøyd).
Locke mistet ikke troen på øya.
Om du ser på sesong 2 og 3, så gjorde han det på slutten av sesongene.
- Sesong 2. Bare se i "?". Han mister troen på knappen og Svanen. Når han ser Orientationen i "The Pearl" sier han "I've seen enough". Eko beholdt troen, men ikke John og dette led til dramatikken i finalen.
- Sesong 3
Han får tilbake troen, men mister troen på noe annet. Han vil få en realistisk og naturlig forklaring, men det han får er overnaturlige mysterier. Han tror ikke på "the magic box". Han tror ikke på Jacob. Her også sier han: <u>"I've seen enough"</u> når Ben sier at han skal vise han noe annet.
Nok en gang ser vi hva dette leder til i finalen.
Lyset i "Deus Ex Machina" kan være et symbol på at øya gav kraften til bena hans tilbake og gav ham tro, håp og kraft i psyken. Som sagt så heter episoden "Deus Ex Machina" som betyr "Gud fra maskinen" og det er mulig dette som det refereres til.<u> Lyset er Gud</u>. Lyset er et religiøst symbol som kommer i det beste punktet, når den fantastiske musikken "Locke'd out again" avsluttes og som en himmelsk hånd kommer ut og løfter John Locke vekk fra det triste livet og tilbake til håpet. Fantastiske kontraster på livets lys og redning mot elendighet og å miste tro.
<b>Live Together, Die Alone</b>
Dette blir <u>enda</u> vakrere i denne historien. Etter 40 dager isolert og alene i luka, ubevisst om verdenen var fremdeles der så holder Desmond opp en pistol og er klar til å gjøre det siste ting som han måtte gjøre. Å lese "Our Mutual Friend" (som også var et plot device). Han leser brevet Penny skrev til ham og i gråten kaster han alkoholen i veggen. I ordene "It's all gone!" river han ned bøker, LPer osv. Han har ødelagt verdenen og mistet det eneste han bryr seg om, men til hans redning hører han banking og skriking utenfor luka. Han blir reddet.
<img src="http://gallery.lost-media.com/albums/ep-caps/season2/finale/23/normal_livediecap1146.jpg"style="float:right;">
Det er et så sterkt og flott øyeblikk da han slår på lyset og vet at det er noen der. Det er så flott å se ansiktet til Desmond skinne i det hvite sterke lyset, mens han folder hendene sammen, ser opp, smiler og takker Gud, fordi det var nettopp den personen Locke var i denne situasjonen.
Locke var en Jesus-skikkelse i dette øyeblikket og i hodet til Desmond så var det Locke som ba ham om å ikke ta livet sitt.
Fra Desmonds syn så var Locke redningen på et religiøst sett. Desmond var munk, han trodde på dette.
Dette er fabelaktige kontraster. I Deus Ex Machina var det lyset og Desmond som reddet John Locke, mens i "Live Together, Die Alone" reddet John Locke livet til Desmond.
