Dette var en storartet episode.
Flashbacks
De kjørte "Greatest Hits"-style og visste forskjellige deler av John Lockes liv. Slik som Jaga sier er denne god etter som flashbacks er nesten dødt nå. Jeg synes denne stilen er kul at det er en rød tråd gjennom hvert eneste . Den funker og kan bli brukt igjen, men ikke for mye.
- Det som er kult er at de sjekker opp nesten helt unødvendige ting de har skrevet i tidligere episoder.
1x19 - Deus Ex Machina: Her står det at Emilys fødselsdato er i 1940
Og på førerkortet til Locke står det at han var født i 1956. (Han sier også i sesong 1 at han er over 40)
- Geronimo Jackson dukker opp igjen. Sist gang var på T-skjorten til Eddie.Også i Johns tilbakeblikk.
- Jeg var sikker på at etter hvert så vil John bli oppdratt på øya uten å vite det. (Han sa selv at han hadde vært i flere fosterhjem). Men det var ikke tilfellet. Likevel så var det veldig kult å se tegningen hans. Moro å se tilbake på livet som han forklarte i 1x16. Outlaws. Vi så søstra hans Jeannie og moren.
- Unge John er kjempekul og jeg liker hva slags ting han velger. Vi har sånn greie i Polen også. Når man fyller 1 år så ligger det en bibel, et glass og en mynt foran deg og det første du velger skal si noe om hva du kommer til å bli. (Det er en morsom greie. Ikke mer). Jeg valgte bibelen.
Uansett hva han valgte så likte ikke Richard dette. Apropos Richard. Jeg hoppet i taket da jeg endelig så han!
En annen ting som jeg ikke har tenkt. Han er jo fremdeles i live! Han har vært så borte så lenge at jeg har helt glemt at han er fremdeles på øya.
- Abbadon! Yes. Han har jeg savnet. Hver eneste setning han sier er som den mest creepieste magien.
<b>Fraktebåten</b>
Interessant å fått sett denne hendelsen med Ray da. Hvordan det utspilte seg.
- Synd med kapteinen. Han var faktisk ganske så kul. Litt rart at før vi ble introdusert til ham så sto det på Michaels sin lapp: "DON'T TRUST THE CAPTAIN". Jeg fryktet det verste.
- De bruker det gode gamle pilot/sesongfinale-sountracket. "Hollywood and Vines".
- Alltid i Lost så er det en karakter man fordrar. Det er bra. Ikke bare faller du for karakterene, men det er noen man vil slå ned. Serien skaper mange følelser og den personen jeg snakker om er Keamy. Vi har jo tidligere hatt slike folk. Pickett, Sawyer (i starten av sesong 1),
- Interessant å se hva Keamy gjør videre. Etter som det ser ut til å være Orchid relatert. Pga den logoen som er i protokollen er den samme som den på parkaen til Ben i 4x09.
<b>På øya</b>
- Nok et kart her i serien. Masser av dem. Likevel så ser vi sjeldent et fullt kart over hele øya. Bare deler av den.
- Nok en referanse til ranch dressingen Hurley liker å spise. Den likte jeg.
- Så har vi Christian i denne episoden også. Selv om hytten ikke var like creepy som i Man of Behind the Curtain så var den creepy på andre lag. Spesielt med Claire. "I'm with him". Det er lenge siden Claire har hatt så kule one-liners. Den replikken var ganske grøssende spør du meg.
<b>Andre ting</b>
Masse ny og heftig musikk. Det elsker jeg. Musikken som spilles i Johns sine flashbacks. Når Keamy skal drepe Michael. Mye kult.
- Den siste replikken:
He wants us to move the island
Dette er det største hintet om "hva øya er" vi noensinne har fått.
En strålende episode. Jeg likte den veldig godt.
Den beviser at John Lockes skjebne var øya. Og at John Locke fremdeles er en av de store brikkene i Lost.
Redigert av Driveshaft 9 May, 2008 19:21:01
