Etter som tiden har gått så har jeg viket mer og mer vekk fra spoilere. I sesong 2 var jeg kraftig spoilet for hver uke. I sesong 3 så fulgte jeg med USA-sendeskjemaet. Da mildet spoilerne. Det var en uke i sesong 3 jeg ikke visste hvem centric det var før 2 dager før episoden (noe som var ganske spesielt).
I sesong 4 var det flere ganger jeg ikke visste hvem episoden handlet om og noen ganger så droppet jeg å se promoen og podcasten hørte jeg ikke på før uken etter prehashing-episoden.
I sesong 5 så er jeg komplett spoilerfri. Vel, jeg har fått med meg spoilere fra ca 4 første episodene pga promoer og noen av de tidligste August/September spoilerne som jeg aldri kan dy meg fra å se på. Jeg blir forbanna om jeg vet hvem centric episoden er i sesong 5
Så det at en venn av meg visste et bilde av Locke som flytter på hjulet var en fryktelig ødeleggende spoiler. Noe som knuste meg.
Men likevel, Locke ved hjulet var fremdeles min favorittscene i episoden.
Rousseaus team
Det som er litt synd er at det nesten ikke er morsomt lenger. I alle år har vi ventet på Rousseau svar. Vi ventet på å se Danielle drepe medlemene sine. Vi ventet på på få se Montand miste armen. Nå så vi det, så Rousseau led litt av Laura Palmer syndromet. Når det er avslørt, så er det ikke moro lenger. Spørsmålet er, var det for seint å vise Rousseaus historie? Burde vi ha sett den allerede i sesong 2?
Men i dette tilfellet så forsvant ikke moroa så fort, pga jeg begynte å tenke på tempelet de kom fram til. Hva var det som skjedde med Robert og de andre når de gikk ned i Cerberus Venten. Kanskje, kanskje ikke. Jeg tror det templet som det er snakk om her er det samme som Cindy og barna var i. (The Others forholdt seg i "the temple" som vi lært for lenge siden) og det var trodd at det var en DHARMA-stasjon, men hvis dette er det samme templet så er det ikke. Tenker meg at når de var inne i tempelet så ble de possessed av Smokey, (men de var ikke døde, fordi Danielle drepte dem, så det var ikke som med Yemi og Christian). Det liker jeg. At de ikke svarer 100% av Rousseaus historie, men lar kun en brikke av den være et nytt mysterie, og det er det tempelet monsteret beskytter. Interessant med hieroglyfene. Hieroglyfer er et slags Lost-bonus. Hvor man enn plasserer hieroglyfer så er det så mye mer interessant.
Jeg var overrasket over at vi fikk se et øyeblikk med den musikkboksen. Det var et så flott øyeblikk i Solitary og selv om vi så den boksen i forrige episode så var det flott å se den igjen. Det samme gjaldt "firing pin"-hendelsen, som jeg trodde ikke vi en gang skulle se.
Michael Giacchino musikk under Rousseau sine flashes er genialt. Mye interessant musikk i episoden. "Locke's Out Again" under samtalen med Christian. Black Rock Trek-musikken underveis i episoden.
Men Rousseau sine øyeblikk var flotte. Melissa Farman, som spiller unge Danielle gjorde det veldig bra i denne episoden. Spesielt når hun skjøt Robert. Det var skikkelig Mira Furlan-Danielle. Den Danielle vi kjente i sesong 1.
Da Montand ble dratt ned så bare ventet jeg på at han skulle miste armen sin. Det var som om når en basketball spinner på kanten av kurven og man knytter sammen nevene og sier "Gå nedi, gå nedi, gå nedi!". Det var akkurat det samme her! Jeg bare tenkte på armen hans og når monsteret begynte å svinge seg rundt hans arm, så visste jeg at han ville miste den. Og det var helt herlig! Det som hadde gjort det enda bedre hadde vært om han hadde sagt: "I lost my friggin' arm!" slik Arzt sa.
Charlotte
Husker godt i sesong 2 da Eko fortalte en historie så var vi med. Vi fulgte med på hvert eneste ord og hans historier var det beste og passet så bra inn i temaet i episoden. F.eks. hans historier om Josiah og tempelet. Når jeg hører på det så er det som å lese en veldig god bok, bare Adewale leser den for meg. Det samme gjaldt den historien han fortalte i "Three Minutes" angående gutten og bikkja. Den historien gir meg alltid frysninger. Spesielt når Adewale avslutter med "But the boy did not care about forgiveness. He was only afraid that if he did go to hell -- that dog would be there waiting for him."
Det samme følte jeg flere ganger med Charlotte i dag. Alt det hun sa var veldig creepy og hennes utseende var veldig creepy i episoden også. Minner meg om Tilda Swinton, som jeg synes ser creepy ut.
Charlottes historier var flotte. Noen kule lines her og der. Spesielt "Ah, turn it up. Love Geronimo Jackson", så hadde du også disse fryktinngytende utspillene om at den skumle mannen fra fortiden er Daniel Faraday.
Det at hun må snakke koreansk med Jin får "Something Nice Back Home" til å virke som en mer viktig episode enn det det var heldigvis.
Fastlandet
Det er artig å tenke på det at flashforwards var det store geniale trikset i sesong 3 som ville gjøre hver eneste episode helt kanon fordi vi ville se våres kjente main cast members etter øya. Serien utvikler seg og det er nesten så fastlandet er litt småkjedelig. Flashforwards er nå som flashbacks i sesong 2 Nødvendige, men det er noe annet vi interesserer oss for. Heldigvis så har vi en flott oppbygging.
Jeg likte ansiktsutrykket på Desmond da han så Ms. Hawking. Som vi alle vet fra "Flashes Before Your Eyes" så har han jo en historie med henne.
Av nye musikalske themes i år så liker jeg
veldig godt Hawking sitt theme. Det hørte vi på slutten av The Lie og på slutten av denne episoden.
Moro når Ben stopper vanen og kjefter.
Locke
Jeg har helt siden vi fant ut at Locke kom seg av øya lurt på hvorfor han forlot øya.
Helt siden han kom til øya så var det hans skjebne å være der. Vi har sett det flere ganger, gjennom flashbacks, on-island scener, replikker etc. Så hvorfor ville han noensinne forlate.
Jeg føler forfatterne har løst dette kjempebra. Hadde han blitt igjen på øya hadde han blitt torturert til døde av time-jumps. Det samme hadde gjaldt de andre som hadde vært på øya. Locke er ikke bare glad i øya, men han vil gjøre alt for å beskytte den, uansett om det vil ende opp med at han må si farvel til stedet uten en gang å få vite hva røykmonsteret er.
By the way, elsket dette sitatet:
Sawyer: "Sure you don't want us to lower you down?"
Locke: "Where would be the fun in that?"
Lockes reise har vært fantastisk og jeg gleder meg til fortsettelsen. Hvor havner Locke. Blir det Sahara på han også? Eller sjokkerer forfatterne med et nytt sted pga øya har flyttet et nytt sted (moro om de hadde sjokkert oss med nok en Narvik referanse).
Litt av en reise denne episoden her var.
