For en episode!
Etter å ha sett den satt jeg igjen med en nummen følelse i hele kroppen. Øynene var sperret opp, haka var nede på gulvet og jeg måtte ha litt tid på å fordøye det jeg hadde vitnet. Sayids reise gjennom sine indre demoner og fristelser var meget velskrevet og totalt troverdig for hans karakter. Hvis jeg ikke hadde likt denne karakteren før, hadde jeg likt han nå!
SIDEWAYS-VERDEN
I alle flash-sidewaysene til nå har vi sett karakterene bryte mønsteret sitt slik vi har lært å kjenne dem gjennom Lost;
Vi har sett Kate stoppe å rømme - Vi har sett John Locke slått seg til ro med hvem han er - Vi har sett Jack legge nye byggesteiner for sine «daddy-issues» - Vi har sett Sayid slutte å drepe---EEHM... Ånei.. stemmer det..
Det ser ut som Sayid er den samme morderen uansett virkelighet. Det eneste som var bemerkningsfullt forskjellig fra hans karakter, var at han i denne virkeligheten innrømmet ovenfor Nadya at hun ikke fortjente han pga hvem han var og hva han hadde gjort. De er forelsket i begge virkeligheter, mens her har han et mer realistisk og uselvisk vinkling på det hele.
I denne virkeligheten har Sayid en bror som er gift med Nadya og har to barn sammen. Dette fikk meg til å tenke på hvordan Sayid og Nadya først møttes i den orginale virkeligheten; De gikk på samme barneskole og de lekte sammen, men senere ble de splittet av krigen; Sayid ble soldat for Saddam Husseins hær og Nadya joinet motstandsbevegelsen - and we know the rest..
Her har Sayid en bror som er blandet i mixen, og siden alle tre ville gått på samme skole kan ting ha utviklet seg på en annen måte. Kanskje Nadya aldri begynte i motstandsbevegelsen pga broren til Sayid. Uansett - det forandrer ikke det faktum at de forelsket i hverandre. Beviser bare at noe forblir uforandret uansett dimensjon. De er virkelig hverandres «constant». Hvem vet? Kanske ungene egentlig er Sayid sine?
Et stort tema i denne episoden var fristelse.
Sayid ble fristet av broren å gjøre noe uetisk for å fjerne gjeld-problemet sitt, og han ble fristet av FLocke om å levere en beskjed til tempel-boerne for å få det han ville ha mest i livet.
I begge virkelighetene gidde han etter for fristelsene. Her i Sideways-universet nølte han først, og forklarte broren sin at «han ikke var denne personen lenger».
Men etter broren havnet på sykehuset etter et ran, ble fristelsene større og større. Godt at Sayid hadde sin «constant» ved sin side for å overtale han om å reise hjem og se etter ungene. Dette bringer Sayid ned på rett plan igjen - enn så lenge.
Hjemme i huset parkerer en svart bil i oppkjørselen, og en mann vil ha Sayid med på tur.
Denne mannen er ingen ringere enn Omar - sidekicket til Keamy i sesong 4!
Da jeg så han tenkte jeg; «Jess! Håper vi får se Keamy igjen!» Han var en rå skurk i den fjerde sesongen, og var herlig å se han igjen i en litt mer mafia-lignende rolle.
Leste en plass at Kimi, som har den samme uttalelsen som Keamy, betyr DØDEN i Mayansk kultur. - Samtidig har vi egg, som er symbolsk for SJEL i mange kulturer.
Og her har vi Keamy som står å spiser egg foran Sayid. Tilfeldighet?
Kevin Durand gjorde en strålende innsats som den djevelske Keamy i ekte Christopher Walken stil! Synd at det varte så kort.
Sayid overtok kjapt overtaket da han bekjempet Omar og han andre vakten i selvforsvar. Keamy tryglet med å si «Alt er OK! Det er gjort! La oss legge dette bak oss nå, OK?», hvorpå Sayid svarer kaldt med noe som oppsummerer hele karakteren hans i hele LOST:
«I can’t..»
Tre sekund etterpå ligger Keamy død på gulvet.
Var veldig uventet å se Jin i fryserommet ved siden av! Noe sier meg at vi får mer Keamy i en kommende Jin/Sun episode senere i sesongen.
Har mine teorier om hva som har skjedd, men det får vente.
ØY-VERDEN
På øya lukter det en «gamechanger» i luften.
Sayid stormer inn hos Dogen og forlanger forklaringer på hvorfor de torturerte han og hvorfor tempel-boerne gir han merkelige blikk. Dogen forklarer at hos ethvert menneske finnes envekt. På den ene siden er det gode, og på andre er det onde. Den elektriske maskinen som de hadde alle disse ledningene fra viste hvor på skalaen Sayid lå hen. Og skal vi tro Dogen, har vekten tippet feil vei hos vår kjære Iraker.
Jeg tror ikke dette har med at hvis vekta er på den ene siden så er du god, og den andre ond - men mer hvordan mennesket oppfatter gode og onde handlinger, samt å kunne skille mellom dem. - Her kommer det med fristelser inn igjen; Sayid er nå mer utsatt for fristelser, for konsekvensene er nå mer likegyldige enn noensinne.
Og vi ser de besluttningene han tar iløpet av episoden er korttenkte for han ser ikke konsekvensene i den store sammenhengen lengre. Det er dette jeg tror «The sickness» medfører- mindre evne å skille mellom ondt og godt, korttenkthet, større egoisme og mer hat. Når dette er sagt har jeg stor tro på at det fremdeles er håp å kurere denne sykdommen. So.. Hang in there Claire and Sayid!
Det er isåfall min tolkning av det!
Idet Sayid forsikrer Dogen er en «god mann», bryter en av de mest episke slosskamp sekvensene LOST har gitt oss.
Scenene var meget vel-koreografert og hadde mye intensitet i seg som jeg digget i aller høyeste grad! Kampen slutter med at Dogen har overtaket. Idet han skal til å drepe Sayid blir han minnet på, ved hjelp av en baseball, løftet til Jacob og reglene han må bøye seg under på øya. Dogen er tydeligvis en ærefull mann. Dette er den største kontrasten mellom Dogen og Sayid, som ville ha drept han uten å nøle et sekund. Ihvertfall i den tilstanden Sayid er i nå.
Dogen bannlyse Sayid fra tempelet, og ber han aldri komme tilbake.
Videre så har vi scenen utenfor tempelet der Flocke og Claire står rett utenfor askesirkelen og plotter sin plan om å styrte tempel-boerne. Det ser ut som de kom inn samme vei Jack og co kom gjennom - under den store formuren rundt tempelet.
Denne scenen satte tonen for det som skjedde på øya, og skapte en rød tråd gjennom hele episoden. Det likte jeg.
Miles tror ikke tempelboerne reddet sayid, og sier til Sayid at de var like overrasket som han når han våknet til igjen. Miles har et poeng her. Det med at Sayid sto opp fra de døde er stort, og har helt sikkert en gigantisk sammenheng med den største hemmeligheten på øya. - Hva brakte Sayid tilbake til live?
Mens Sayid er på vei ut fra tempelet, stormer Claire inn og leverer en beskjed til Dogen om at Flocke vil snakke med han. Dogen nekter, og sier hvs han stikker nesen utforbi, blir han drept. Han får da beskjed om å sende ut en han ikke vil drepe. - nemlig en kandidat.
Dogen henter Sayid inn igjen og ber han konfrontere denne mannen som han sier er den rene inkarnasjonen av ondskap, og som har en motivasjon om å drepe alt og alle på øya nå som han endelig er fri fra Jacobs fangenskap.
Idet han gir Sayid en flott gullbelagt kniv, sier han at dette er sjangsen for å bevise at det fremdeles finnes godhet i sjelen hans. Dette fikk meg til å tenke på Dogens samtale med Jack, der han gav han pillen som skulle være en måte å lindre all skyldfølelse på.
Jeg lurer på hva som egentlig var Dogens plan her; Han vet at Sayid er en kandidat, så derfor vil ikke Flocke drepe han, men samtidig så påstår Flocke senere at Dogens plan var alltid å fa Sayid drept siden han visste at Flocke ikke kunne skades. Såååhh.. What gives?
Kate returnerer til tempelet i håp om å få noen oppdateringer fra Miles, som kommer med noen saftige gullkorn: «Welcome back to the circus!». Genial karakter.
Uttrykket til Kate da hun fikk vite at Claire var i tempelet var priceless! «She’s still hot, though..»
Sayid konfronterer Flocke i jungelen. Han var allerede forberedt på at han ville vise seg som en kjent person, som allerede var død. Så uten noen spørsmål, hamrer han kniven inni Flockes bryst. Det er her vi får se hvor udødelig denne karakteren virkelig er. Flocke drar ut kniven igjen - uten blod.. «Now why’d you have to go and do that?».
Dette er det jeg liker med Flocke - hans ultra-store selvhøytidelighet og selvsikkerhet er alt det John Locke ikke hadde. Dette er virkelig en helt annen karakter, som jeg GLEDER meg til å få vite mer om! Flocke lover Sayid det han vil ha mest i verden hvis han gjør som han sier.
Sayid sier det er umulig, for det han vil ha mest i verden døde i armene hans. Han vil aldri se hun igjen. Flocke svarer kryptisk; «Hva om du kunne?»
Hvem tror dere Sayid mente? Nadya eller Shannon?
Hvordan har Flocke tenkt å bringe henne til live igjen?
[*]Vekke selve liket til live igjen? Shannon er tross alt begravt på øya, og Sayid selv har jo stått opp fra de døde..
[*]Stjele henne fra Sidewaysverdenen - Hva hvis det går an å krysse mellom virkelighetene, og Flocke har en måte å få Sideways-Nadya eller Sideways-Shannon over til øya?
[*]Vise Shannon/Nadya som en slags visjon ala Alex i episoden «Dead is Dead»?
Når Sayid ankommer tempelet igjen ser vi på blikket på Dogen at slaget allerede er tapt.
Tempel-boerne får beskjed av Sayid at Jacob er død og anmoder alle om å forlate tempelet og møte Flocke utenfor tempelet ved solnedgang. Der vil de bli med han for å forlate øya. Alle som blir igjen - vil dø.
I mellomtiden får Kate et kort møte med Claire som synger «Catch a falling star» til seg selv. Denne sangen var det Kate som pleide å synge til Aaron i sesong 4/5. Kate innrømmer at det var hun som tok Aaron og oppdro han i tre år utenfor øya. Blikket til Claire da hun fikk høre dette var uforglemmelig. Kate, du ligger tynt an i neste episode..
Etter beskjeden er gitt stikker Sayid etter Dogen til helbredelses-bassenget der de har sin endelige konfrontasjon.
Sayid spør hvorfor ikke Dogen bare drepte han mens han hadde sjangsen.
Dogen forteller om hans tidligere liv der hans sønn var ute for en bilulykke, og Jacob dukket opp og sa han kunne helbrede sønnen hvis han ble med til øya permanent. Dette fikk meg til å tenke på søsteren til Juliet og hvordan Jacob helbredet kreften hennes for å holde Juliet på øya. Det var viktig for Jacob at Juliet holdt seg på øya - og som vi nå vet, var hun en viktig brikke for å detonere Jughead.
Jeg fikk stor sympati for karakteren Dogen, da han fortalte om sønnen sin, og trodde et lite sekund at Sayid bestemte seg for å hjelpe han da han sa «I think I’d like to stay...».
Men der tok jeg kraftig feil. for et mikrosekund senere lå Dogen nedi bassenget og ble druknet av Sayids egne hender. Lennon dukket opp i grevens tid der han fikk øye på Dogens livløse kropp flyte i bassenget.
«Er du klar over hva du har gjort??!!» ropte Lennon. «Han var den eneste tingen som holdt det ute!!». Hmm.. interessangt! Så asken var ikke det eneste som spillte inn?
Betyr det at Dogens død medfører at all aske er hjelpeløs mot Smokey fra nå av? Kanskje asken må ha en sentimental verdi fra eieren. Vi så Bram bruke sin egen aske som han hadde med seg, og vi så Illana ta med seg litt av Jacobs aske, som kanskje betyr at Jacob betydde mye mer for henne enn det vi aner.
Sayid kutter strupen til Lennon og svarer kaldt «I know..» Sayid er nå virkelig overveldet av sitt eget mørke.
Med andre ord var det ikke bare en liten beskjed som skulle leveres fra Flocke - Han ble forklart at han måtte drepe tempelvokteren for å gjøre asken nytteløs. Derfor sier han «I know..»
Her braker helvetet løs. Med en gang Lennon dør hører vi den velkjente røykmonster-lyden komme fra jungelen. Solnedgang har passert. Det er mørkt, og tempelet er plutselig den mest farlige lokasjonen på hele øya.
Røykmonsteret stormer inn og begynner nådesløst å plukke mennesker en etter en. Kate og Miles begynner å løpe mot utgangen, og idet de skilte lag var jeg sikker på at Miles kom til å ta kvelden.
Når han står og holder igjen den gamle tredøren var jeg sikker på at røykmonsteret skulle bryte seg igjennom og dra han ut i blodbadet, men her kommer Illana og co til unnsetning!
Det var veldig uventet og spennende! Fint å se de gamle freighter-buddiesene Frank og Miles møtes igjen etter 3 år. Ben drar for å finne Sayid, mens Illana leder gjengen ut den hemlige utgangen til Hurley.
Når Kate henger i gropa til Claire mens røykmonsteret tordner over dem, kan jeg sverge på at jeg så noe INNI RØYKEN et lite øyeblikk. Dette lignet på en person. Var dette kun en stakkars tempelboer som ble dradd med i skyen, eller fikk vi et raskt glimt av «The man behind the curtain»?? Det er vanskelig å screencappe det, for det beveger seg ganske fort. Men jeg inviterer deg å se scenen om igjen og studere røykskyen nøye idet den svever over Kate.
Den korte scenen mellom Ben og Sayid var min favoritt denne episoden. Vi vet deres historie i bakhodet, og hvordan livet deres har hatt harde ramifikasjoner for hverandre.
Når Ben sier kort «Kom igjen Sayid! Jeg vet en vei ut herifra.. Det er fremdeles tid..» var det som han egentlig sa «Kom igjen Sayid.. Det er fremdeles godhet i deg.. det er fremdeles en sjangs i havet for oss begge..». Dette gir svaret til Sayid «Ikke for meg» en større betydning, og fikk meg til å tenke på de gamle Star Wars filmene når Luke konfronterer Darth Vader med stor tro på at han fremdeles har sjangsen til å hoppe over på den gode siden.
Blikket Sayid gidde til Ben var så overbevisende twisted, at jeg fikk gåsehud til langt nedpå anklene..
Sluttsekvensen der vi får høre en creepy versjon av «Catch a Falling Star» var episk og hadde mye fokus på ansiktsutrykk som beskrev mer enn 1000 ord.
Minnet meg litt om slutten på sesong 2 episoden «Collison Party», der Shannon er blitt drept, og lostiene møter de paranoide tailiesene.
Når Flocke får øye på Kate, fikk jeg et lite inntrykk over at han ikke hadde regnet med å få en ekstra kanditat på laget. Dette blir spennende fremover.
ET PAR SIDENOTATER
[*]Sayid sier til Dogen at han egentlig er en god mann. Rett før Sayid døde sier han til Hurley at han er forberedt til å havne i helvete for de tingene han hadde gjort - og at han fortjente det. Hva fikk han til å se ting annerledes?
[*]Hvorfor er Flocke interessert i å styrte tempelet? Først trodde jeg han ville ha med seg en viktig gjenstand fra tempelet som var nødvendig for å forlate øya, men det eneste han tar med seg er en hær med mennesker. Hvorfor? Sa ikke Dogen at hans motivasjon var å drepe alle og alt på øya? Hva er det han trenger disse folka til?
[*]Hva er det med speilrefleksjoner og LOST? I hver episode til nå i s6 har karakterene sett sine speilrefleksjoner i forskjellige sammenhenger. Er det ment som en symbolsk sammenheng med at de ser seg selv for det de egentlig er, eller er det noe mer i sammenheng med de paralelle virkelighetene? Jeg tror begge er sanne.
Redigert av OCKi 6 Mar, 2010 13:13:34
________________
Namaste! :)
