Aktuelt: SØK ◊ NESTE? ◊ FAQ ◊ Lost-Norge på IRC◊ 04x06 - referat ◊ Se Lost på Nett! ◊ LN-Nettby ◊ LN-Facebook ◊

logg inn - registrer

Dagboken

Dette er hentet fra ABC sin diary side.
Det skal forestille at denne dagboken blir skrevet av en av de 45 gjennværende på øya.
Kommer ikke til å oversette dette.
Kilde: lost-page.tk

Kilde: The Black Rock

Teksten under er oversatt av medlemm SiestaZ. Han har en egen lostside som er linket til under "linker" på menylinjen.

sesong 1

Dag 1:

Jeg kan ikke kontroller ristingen i hånden!! Vet ikke hva som skjedde. Husker vind og bråk. Hodet ringer ennå. Jeg tror ikke på Gud, men jeg ba. Fortsatt i et stykke, noen skrubbsår her og der. Fant denne notatbokken og bestemte meg for å skrive. Vet ikke hva annet man kan gjøre her. Hvor er vi? Bare fjell og hav overalt…

Natt 1:

Det begynner å bli mørkt nå, ha aldri sett så mange stjerner før. Det er bål langs hele stranden, vårt er det største. Noe lukter, brente kropper? Jeg er dårlig i magen, kan ikke spise flymaten som han tykke typen ga oss. Hvor er kystvaktene? Hvorfor er de ikke her ennå? Prøvde mobiltelefonen, men ingen dekning. Foreldre er sikkert kjempe bekymret. Må stoppe å skrive, er så trøtt.

Dag 2:

En hyggelig man kom bort til meg og gav meg en appelsin til frokost, kan fortsatt ikke spise. Vi lurer alle på hva som lagde den lyden i går kveld. Noen gikk for å se etter cockpiten, ikke jeg. Noe skummelt er der ut. Pennen min holder på å gå tom for blekk. TYPISK!

Fortsettelse:

Fikk lånt meg en penn fra en gravid kvinne. Gikk ned til stranden, så noe fine bølger. Stor slåsskamp når jeg kom tilbake. Jeg har endelig begynt å spise noe, SUSHI. Fortsatt sulten. Radioen er funnet, men den virker ikke. Noen gikk til fjellene, for bedre dekning. Ingen overlevende i cockpiten.

Natt 2:

Spilte Backgammon med Walt, fin gutt. Kjedsomheten har tatt over og jeg offisielt solbrent. Det gjør alltid vondt når solen har gått ned.

Dag 3:

Det er en doktor på øya. Han er sammen med en fyr i dårlig fatning, har en bit fra flyet, stikkende ut fra siden hans. Gikk bort for å høre om doktoren hadde noe solkrem, men den gang ei. Men i forhold til han skadde typen, kunne ting ha vært være!

Natt 3:

Fant bagen min i dag! Alle klærne, ikke noe toalett saker. Har alltid lurt på hvordan det e å være strandet på en øde øy, og det er egentlig ikke så ille, verste delen er sulten. Tenker på familie og venner i kveld. Jeg savner dem…

Dag 4:

Ikke noe signal ut, som betyr ikke noe rop på hjelp. De som fant radioen, lurte på om de kunne få mobiltelefonen, så jeg lot dem få den, jeg har ikke brukt for den noe mer. Vi rasjonerer maten og setter opp kar for å samle regn. Er stor sjanse for at det vil begynne å regne snart, ut forvarsel. Jeg har flyttet inn under et tre. Det er et hjem, inntil videre…

Natt 4:

Han typen med metallbiten i kroppen, gjør oss alle gale med skriket sitt, stakkars fyr. Hvorfor har ingen kommet for å hjelpe oss? Jeg har ikke sett et fly passere over oss. Jeg skjønner det ikke.

Dag 5:

Hørte et smell i går kveld. Hvem er det som har en pistol. Walt fant hunden sin i dag, jeg savner hunden min. Tok en lur i skyggen i dag, i den hvite klare sanden. Sluttet å røyke i fjor, men hvem bryr seg nå, fikk en sigg av han som heter Sawyer. Nikotinen tilfridstilet sulten.

Natt 5:

Hunden vekket meg og nå kan jeg ikke få sovet igjen. Det er noe ståhei borte ved skroget, men jeg er for trøtt til å finne ut hva som står på. Sove i den kalde sanden og den svake vinden holder insektene borte. Nå, vist den hunden kunne være stille…

Dag 6:

Vi har blitt bedt om å samle ved. Villsvinn var i skroget i gar natt og vi må brenne likene som er inni. Claire, den gravide dama som lånte meg en penn, kommer til å holde en minnestund. Det var enda en slåsskamp i dag, og gjett hvem som var innblandet, Sawyer. Han begynte å krangle ble han tykke, bare for noen peanøtter. Jeg har noen ekstra pakker, men jeg vil ikke dele. Er det egoistisk? Han flintskalla typen skal gå for å jakte på villsvinn, har aldri spist villsvinn før, men jeg er sulten nok til å spise hva som helst.

Fortsettelse:

Gikk ned til stranden for å ta et bad, vannet er virkelig vakkert her. Han tykke typen var også der, sammen med en venn, prøvde å få takk i en fisk. For et syn, det er første gangen siden krasjen jeg har led så bra! Jeg er tilbake på stranda og prøver å lage en fiskerkrok av en ørering. Om jeg kan finne en tynn tråd, er jeg klar.

Natt 6:

Vi har lest alle navnene til de som er døde, en av dem satt ved siden av meg. Jeg kan ikke tro at dette skjer. Og jeg kan fortsatt ikke tro at vi er reddet. Signal bålet har brent i dagevis.

Dag 7:

Johanna druknet i dag. Hun var en jeg svømte sammen med i Australia og som hendte opp på flyet mitt. Hun byttet til og med plass så vi kunne sitte sammen å snakke om turen. Jeg skjønner det ikke, hun var en god svømmer, hun burde ha vist om den sterke strømme.

For å gjøre ting være, stjal noen resten av vannet. Jeg vet det er en måte å gjøre saltvann om til ferskvann, men jeg husker ikke hvordan. Jeg spurte Sawyer om røyk, men han hadde ikke. Så tilbake herlige avhengighet!

Natt 7:

De fant han som stjal vannet, men det er fortsatt ikke nok. Doktoren sier han har funnet en kilde, lengre inn i øya. Jeg får fylle opp flaskene, men for øyeblikket blir jeg her på stranda, i tilfelle et fly, flyr over. Jeg møtte Charlie i natt, han pleide å være med i et band som het ”Drive Shaft”, jeg har en av CD-ene deres. Han har en tatovering som det står følgende på ”Living is Easy, With Eyes Closed” Tydeligvis en Beatles fan. Etter min erfaring, er mine øyne åpne.

Dag 8:

Jeg la akkurat merke til, at jeg ha 6000 dollar ”credit card bill”. Jeg ville ha betalt det dobbelte for å komme meg vekk fra denne øya. Det begynner å bli amper stemning; Det var en slåsskamp mellom Michael & han koreanske typen. Vist ikke Sayid og Sawyer hadde kommet og stoppet han, ville han ha drept Michael. For en gærning! Jeg syns synd på kona hanes, hun virker så snill. Vi må komme oss bort herifra.

Natt 8:

Det er en stor diskusjon om hvor vi skal sette opp leir. Hurley sa til meg at han, Charlie, Locke og noen andre, ville flytte seg til kilden til vannet. Jack sier at det er tak over hodet. Jeg blåser i om det er et fire stjerners hotell, jeg går ikke inn i jungelen! Hvor mange ganger må jeg fortelle dem det; når redningsflyet flyr over, vil jeg ikke gå klipp av sjansen til å vise signalet, har allerede fått meg et litt et speil, som signal. Kate går heler ikke inn til kilden. Jeg stoler på henne.

Dag 9:

Jeg føler meg ikke så bra, jeg har vær kvalm et par dager. Jeg så Jack i dag, samlet inn utstyr til å ta med tilbake til grotten, han sa til meg at jeg burde holde meg ute av solen. Hva vil han ha meg til å gjøre, flytte til Seattle? Jeg hadde tenkt å flytte sakene mine bort til ”legestuen”, for den hadde et pledd over, men Sawyer var allerede der. Han begynner virkelig å gå meg på nervene, han vil ikke gi meg flere sigaretter. Ikke gratis i alléfall. Jeg tror Sayid holder på med noe. Jeg så han snakke med Kate og Boone, og han holdt i en lang stang med noe som lignet på noe elektronisk på tuppen. Så tok de å gikk inn i jungelen. Merkelig.

Fortsettelse

Jack er død! Charlie kom løpende ut på stranden, dekket av jord og støv. Han sa det var et steinras inne ved grotten og at Jack var begravd under. Michael og noen andre gikk for å hjelpe til, men det høres ut som det er for sent. Og hvor er Kate, vet hun om det? Hva skal vi gjøre nå? Hva om noen blir skadet? Å Gud, hva skal vi gjøre med Claire?

Dag 10:

Jeg gikk til grotten for å se hvordan det gikk med Jack, det var veldig hektisk. Scott sa det til meg før jeg kom. Michael hadde greid å lage en liten tunnel hele veien gjennom til Jack. Charlie gikk inn for å hjelpe Jack, men så raste tunnelen sammen. Folk ble fra seg, spesielt Kate. De prøvde å grave dem ut, men det var umulig. Alt for mye jord og stein. Men da, akkurat når alle var i ferd med å gi opp, kom de begge gående fra jungelen. Det var utrolig.

Jeg ble overasket over hvor avslappet når jeg så dem i live. Jeg mener, jeg har bare kjent dem i ti dager, og når de kom gående mot oss, begynte jeg nesten å gråte av lettelse. Det får meg til å tenke på at alle kan komme seg gjennom dette sammen, kanskje…

Fortsettelse:

Sawyer ble stukket i dag. Vet ikke av hvem, men jeg tror det var Jack.. Hvis ikke Kate hadde kommet, kunne det ha godt virkelig galt.

Larry møte på meg i dag. Han sa han ønsket å be meg ut. Ehh, ut hvor? Skal han ta meg med på skating? Jeg vil absolutt ikke gå ut med han!

Dag 13:

Jeg tror jeg så en hva i dag tidelig. Jeg fikk ikke sove igjen, så jeg gikk for å ta et bad. Vannet var så stille. Jeg liker disse stundene om morgenen for meg selv, før de andre har stått opp, veldig stille og rolig. Så der var jeg, flytende i det rolige havet, når jeg hørte en lyd som hørtes ut som en dampbåt. Jeg snudde meg rundt og så denne store skapningen forsvinne under vannet. Skremte livet av meg, men det var tøft.

Dag 14:

Boone kom tilbake til stranden og fortalte oss at Charlie og Jack og noen andre spilte golf. Jeg hadde ikke noe bedre å gjøre, så jeg fulgte folkemengden etter Boone gjennom jungelen. Sant nok, der var de; Michael, Charlie, og Jack midt i, hva Hurley kalte ”Island Open”.

Jeg vet ikke hvordan han gjorde det, men han hadde greid å lage et to huls golf bane. Folk moret seg faktisk.

Fortsettelse:

Jeg hadde glemt hvordan latter hørtes ut. Alle var skikkelig med, noen tippet faktisk på hvem som greide å putte eller ikke. Jeg vant er stykke svinnekjøtt av Larry, når Jack puttet ballen.

Folk er allerede klare til mer i morgen. Har aldri vært noe god i golf, men nå har jeg sjansen til å trene.

Natt 15:

Etter vår golf runde i går, bestemte jeg meg for å bli i grotten en stund og nytte mitt ekstra stykke med svinn. Alle hadde det bra, der vi satt rundt bålet.

Så når alle hadde tenkt seg tilbake til stranden, bestemte jeg meg for å bli i grottene. Det var ganske rolig, inntil Claire begynte å skrike. Jeg går ut fra at hun hadde et mareritt. Søsteren min hadde de merkeligste drømmene når hun var gravid. Uansett, etter det kunne jeg ikke få sove, så jeg gikk tilbake til stranden, hvor jeg fant Sawyer sammen med Kate.

Natt 16:

Hurley går rundt og samler inn navn og info fra alle. For Claire ble angrepet og åpenbart var ikke det et mareritt. Det er faktisk litt skummelt å tenke på, men vi vet ikke hvem vi er sammen med på denne øya. Noen kan være en morder, narkoman, hvem vet. Jeg må være litt mer forsiktig.

Dag 17:

Å gud, nå har vi vært på denne øya i over to uker, sover ved siden av folk som ikke er kapable til noe. Og jeg skal aldri snu ryggen til Larry igjen. Folk er ikke alltid som du tror, vist det er noen som har funnet ut det nå, så er det meg. Jeg går ut fra, at etter å ha overlevd flykrasjen kunne det ikke bli være! Tror andre tenkte slik og.

Jeg var ikke klare for det som skjedde i dag morges. Jeg gikk til grotten og når jeg kom ditt var det full panikk. Før jeg fikk spurt hva som var galt, kunne jeg se Sayid på bakken, han så ikke bra ut, men det var ingenting i forhold til det som skjedde i leiren. Claire og Charlie, de hadde blitt kidnappet! Alle tro at det er han Ethan typen som står bak, men ingen vet helt hva som står på.

Jeg tilbrakte resten av dagen på å lete etter dem, sammen med Michael og noen andre. Men vi så ikke noe til dem. Nå viste jeg at det var noe galt med denne gruppa og jeg begynte å bli bekymret over hva den gærningen gjør med Claire. Det er akkurat som et mareritt, som går om og om igjen. Fra og med nå, skal jeg ta vare på meg selv. Og vist noen prøver seg, skal jeg være klar for dem!

Dag 22:

Det er noe virkelig galt med denne øya. Jeg våknet opp i dag morges av lyden av bølgene traff stranden, store, minst 2 meter høye. Jeg har tilbrakt nok tid i vannet i løpet av de siste årene, til å vite hvordan tidevannet oppfører seg. Og aldri, aldri har jeg sett tidevannet stige så fort. Kanskje det har noe med et at vi er så nærme ekvator, men det var som om noen trykket på en knapp og så kom bølgene. Vannet stiger fort. Alle var fylt av panikk, og prøvde desperate å få tak i alt av verdi før det var for sent. Jeg måte å være sikker på å få tak i bagen min, før noen andre gjorde, men Larry hadde allerede fått tak i den. Jeg gikk bort til han og så han rett i øynene, og ba han gi den tilbake. Han begynte å snakke om at han tok vare på den for at ikke jeg skulle miste noen! Tror han at jeg er født i går?

Jeg trodde det ikke var mulig, men flyvraket ble faktisk skyldt ut mot havet. Det var som om havet tokk det den eide!

Vi flytter nå lengre op på stranda og vekk fra bølgene. Alle begynner å føle seg trygge, men ikke jeg. Noe fælt kommer til å skje, jeg kan føle det. Så jeg har bestemt meg for å innse det, være klar for at ting kan skje. Hver morgen svømmer jeg lenger og lenger, og om ettermiddagene løper jeg opp fjellene til golf banen. Bli sterkere hver dag, og når jeg er i ferd med å gi opp, er det bare å huske hva som skjer vist jeg er uoppmerksom. Jeg spiser så mye jeg kan, bytter hva som helst for litt ekstra kjøtt. Trenger proteiner, må presse på!

Dag 23:

Jeg føler meg dårlig i dag. Jeg trenger mer å spise, frukten og det lille inntaket av fisk er for lite. Hva skjedde med villsvinnet? Jeg startet å trene igjen for noen dager siden, men allerede er jeg utslitt. Svømming er fortsatt lett for meg, men beina mine verker hver gang jeg løper opp fjellene. Jeg må hvile meg litt på toppen før jeg går ned igjen. I går sovnet jeg, og våknet ikke før det var helt mørkt. Jeg bare lå der å så på stjernene, følte meg trygg for første gang på lenge, inntil jeg kunne sverge på at jeg hørte visking rundt meg. Men la meg fortelle deg en ting; smerten i beinet forsvant på et øyeblikk og jeg var klar for kamp. Men det var ingen der. Jeg likte ikke dette her, og tenkte på at jeg måtte komme meg tilbake på stranden på fem minutter. Måtte være 100 % skjerpet hele veien tilbake. Kan ikke slappe av slik. Aldri. Ikke her…

Dag 24:

Jeg var ute og løp igjen i dag, når jeg støtte på Locke & Boone i jungelen. Det var der sammen med Walt, lærte han å kaste med kniv. Hvor sykt er det? Hvem lar en ti år gammel gutt leke med kniv? Og jeg trodde de skulle være ute å jakte! Er dette en form for trening? Når jeg kom tilbake til stranden, sa Sawyer til meg at Michael holdt på å lage en flåte.

Synet spiller meg kanskje et puss, men siden vi kom hit, har bølgene ute ved revene, steget med to meter. Jeg tilba meg selv å se etter et bedre sted å sette ut flåten, mens jeg var ute og løp. Men saken er, at vi vet ikke hvor stor denne øya er…

Dag 25:

Claire er tilbake, oppskaket, men i live. Og til alles lettelse, ser babyen ut til å være i god stand, men det rare er at hun ikke husker noen ting av hva som har skjedd og hun husker ingen av oss! Ikke engang Charlie. Hele leieren begynner å innse hvilken fare som omgir oss. Vi har satt opp vakter rundt omkrig på forskjellige poster! Men jeg stoler ikke på at noen andre skal passe på meg. Jeg tilbringer den neste natten ved siden av det største bålet jeg kan finne…

Dag 26:

Var ute og løp på stranden i dag, så etter i potensielle steder å sette ut flåten, så min oppmerksomhet var rettet mot strandlinjen, ikke mor jungelen. Du vet den følelsen du får når du føler at noen er bak deg? Vel, jeg følte det. Men når jeg snudde meg rundt, var det ingen der. Jeg satt opp farten litt og løp nærmere strandlinjen. Noen hundre meter senere, fikk jeg den følelsen igjen. Så jeg snudde meg fort rundt, og jeg kunne sverge på at jeg så noen langt der framme. Jeg gikk mot dem, men de bare forsvant i tåken. Merkelig. Noen eller noe følte etter meg, jeg vet det. Men det var ikke det verste, når jeg gikk bakover, snublet jeg i noe og falt i sanden., og det var der jeg så han, Scott fra leiren lå der forvridd og blodig. Og det var ingen ulykke. Alle ben i denne mannens kropp var brukket. Det kunne ha vært meg! Vi må komme oss vekk fra denne øya…

Dag 27:

Charlie skøyt Ethan! En gjeng med folk løp inn i jungelen, armert med pistoler, hvor kom alle disse fra!? Og bruke Claire som lokkemat, brakte Ethan til dem. De ville ha han i live, men Charlie hadde andre planer. Han skøyt han uten å tenke. Noen folk er sinte, til og med redde for Charlie. Men jeg skal ikke døme han. Jeg mener, Ethan kidnappet Claire, hengte Charlie opp i et tre og lot han være der. Hva hadde de ventet han skulle gjøre. Jeg vedder på at Ethan drepte Scott også. For en gærning. Nå kan vi kanskje endelig slappe av litt. Den gode nyheten er at villsvinet er tilbake. Faktisk angrep et svinn, teltet til Sawyer i går kveld, det har han godt av. Den typen kan være en skikkelig dust. Jeg skjønner ikke hvorfor Kate henger sammen med han.. Uansett, nå skal jeg få meg litt kjøtt, begynner å bli lei frukt og fisk.

Dag 30:

Han koreanske typen har begynt å skrike til kona si igjen, bare for at hun hadde på seg en bikini. For en dust! Det er liksom hundre grader her. Michael så hva som hendte og gikk bort for å ordne opp, de to hater hverandre virkelig. Med denne varmen, bør vi nok forvente at folk går i tottene på hverandre.

Dag 31:

Noen tente på flåten i går kveld, det ble et skikkelig stort bål. Alt arbeide hadde gått tapt. Alle tror det er han koreanske, som gikk av gårde inn i jungelen. Men jeg så den lille gutten, Walt, leke med en fakkel., hva gjør en gutt med en fakkel? De er viktige her på øya. Og hvorfor vil noen brenne opp vårt eneste håp til å komme oss vekk herfra.

Dag 32:

Sawyer fant koreaneren i skogen og tok han med tilbake til leieren. Det tok kun tre sekunder før Michael angrep han og jeg tror han hadde blitt drept, vist ikke kona hanes hadde kommet og skreket STOPP, på engelsk! Hvorfor i all verden har hun ikke sagt noe før!? Jeg lurer på om hun har hørt jeg har snakket dritt om mannen hennes? Jeg lurer på om hun bryr seg? Nå vet jeg at hun heter Jin.

Dag 33:

Var ute og svømte i dag morges, gjør meg alltid sulten. Fortsatt ikke mye kjøtt. Hva skjedde med villsvinnet som angrep Sawyer’s telt i går natt. Jeg har ikke peiling på hva Locke og Boone gjør ute i jungelen hele dagen, men jeg tror jeg skal føle etter dem i morgen å se hvor de går og finne det ut selv…

Dag 34:

Jeg visste det! Jeg visste de ikke var ute og jaktet på villsvin. I dag morges stod jeg opp og gikk som vannlig ned til stranden for å bade, men jeg gikk ikke uti. Jeg gikk ned til stranden og fortet meg opp igjen og inn i noen busker og gjemte meg, og holdt oversikt over leiren. Når Locke og Boone gikk for å ”jakte”, følte jeg etter dem. De gikk lenge, mer enn en time inn i jungelen, som ennå ikke har blitt utforsket. Og akkurat når jeg faktisk begynte å lure på om det faktisk prøvde å finne mat, kom de fram til målet. Jeg vet ikke hva annet å si, bortsett fra at det var en stor ting laget av metall, omgitt av sement! Jeg kunne ikke komme nærmere, så jeg fikk ikke helt sett hva det var for noe, men uansett hva der var for noe var det laget av mennesker. Og Locke og Boone holder det hemmelig. Jeg vet ikke hva som han det skjedd vist de visste at jeg hadde fulgt etter dem, men jeg skal ikke la dem finne det ut.

Hva er det som foregår her, hvorfor har alle hemmeligheter? Alt jeg vil, er å komme meg vekk fra øya og vist den tingen i skogen som Locke og Boone holder hemmelig, kan hjelpe meg med det, har de ingen rett til å ha det til dem selv! Hvem tror de egentlig at de er?

Gud jeg er så forvirret, jeg vil bare hjem…

Dag 36:

Jeg tror de må ha funnet noe der ute. I går, når jeg fulgte dem så det ut som Boone kranglet, sannsynligvis i forbindelse med den tingen ute i jungelen. Og i dag, hørte jeg at Boone var utsatt for en ulykke. Jeg vet hvor farlig ”uhell” kan være. Så jeg gikk til grotten så fort jeg kunne for å se hvordan det stod til, men det var fult kaos. Hurley sa at Jack trengte fred og ro til å ta seg av Boone. Midt opp i alt dette kommer Charlie og sier at Claire skal ha babyen sin, akkurat nå! Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre så jeg løp ned til stranden og begynte å skrive alt dette ned. Det sies at Boone kanskje ikke overlever natten, og ikke nok med det! Ingen vet hvor Locke er! Men jeg har en følelse på at jeg vet hvor!

Og jeg tror jeg skal finne ut hva han driver med…

Dag 38:

Hvor er vi? For to netter siden, etter alt det med Boone, bestemte jeg meg for å gå og lete etter Locke! Jeg bare viste at han ville være ved den tingen langt ute i jungelen, så sant som sagt, når jeg kom fram mens solen gikk ned. Der var han, ved luken. Men det som var rart, var at det bare var en luke, midt ute i jungelen, på en øde øy. Locke lå knelende over luka med skjorta full av blod, men jeg tror ikke det var hanes, for det var så alt for mye, han ville vært død vist det var hanes. Men han så ikke helt god ut. Han satt på kne, gråt og slo mot luka og tittet inn gjennom noe som så ut som et vindu. Og så plutselig, ble et lys tent inne i luka. Vist et lys ble slått på fra innsiden av luka, må noe eller noen, ha slått det på! Hvorfor har de ikke kommet for å hjelpe oss!! Jeg begynner å tro at vi er med på et grusomt eksperiment. Folk dør! Jeg viste i alle fall en ting, jeg skal ikke bli en av dem…

Dag 42

Noen har forgiftet Michael, som betyr at noen er veldig desperat på å stoppe flåten i å komme på sjøen og jeg tror jeg vet hvem det er! Her han gal? Det er sansynligvis den eneste sjansen vi har på å komme oss vekk fra øya på. Jeg har snakket med Sawyer, jeg prøvde alt for å kjøpe meg en plass på flåten, men den typen er en skikkelig forhandler! Jeg tilba ham alt, alt! Han sier han skal snakke med Michel for meg, men vi vet alle at sawyer bare bryr seg om seg selv. Jeg må komme meg vekk herfra!

Dag 43:

Den gale franske dama kom til leieren i dag tidelig. Hun sa at skipet hennes hadde gått på grund for 16 år siden. Hun var gravid og alle rundt henne ble syke og døde, så hun måtte føde barnet alene. En natt så hun svart røyk i horisonten, det var da noen folk (The Other) kom å tok bayen hennes, og nå kommer de for å ta oss! Personlig, ville jeg ikke tro et ord av hva som kom ut av kjeften på henne, hadde jeg ikke sett den svarte røyken. Nå begynte alle og få panik! Vist hennes historie er sann, hvem er disse folkene (The Others)? Og hvorfor løper vi? Vist de er en trussel, er vi nok til å stille opp i mot dem! Og visst ikke, kansje de kan fortelle oss hvor vi er? Jack, Kate, Locke og Hurley gikk ut i jungelen. De sier at de har en plan, de skal hente "utstyr". I mellomtiden skal vi få flåten på havet. Charlie samler i beskjeder fra alle på øya og legger dem i en flaske, som de på flåten skal ta med på flåten. Jeg bare skrev navnet mitt: Janelle Granger, Hermosa Beach, CA

Dag 43:

Flåten kom seg endelig på sjøen, det var merkelig, luften var fylt med følelser. folk begynte å ta med seg bagasje opp til grotten, men jeg skal bli her og vente på (The Others), eller reddningsbåten, det som kommer først. Jeg er ferdig med å løpe. Noen andre skal visst også bli her. Og selvfølgelig er Larry her, jeg bli visst ikke kvitt ham!

Natt 43

Okay, jeg ønsket egentlig at jeg gikk til grotten med alle de andre. Og Rousseau tok Claires baby. Jeg visste det, det er ingen (The Others) som kommer for å ta oss! Hun er bare helt gal. Charlie og Sayid gikk etter henne. Men hva er det der ut? Den svarte røyken har fått en orange farge i stedenfor. Må være en stor gruppe mennesker, kansje de samme menneskene som er i luka? Eller kansje en annen gruppe overlevende fra flyet vårt??? Det er bare noen få av oss her på stranden, samlet rundt bålet. Larry sover, bedre det, enn at han plager meg. Jeg føler meg skikkelig alene, litt redd.De tre andre folkene her er venner, har egentlig ikke møtt dem før i dag. To menn og en kvinne. Alle fra Australia. Hva var det? Et sterkt lys også et høyt smell. Bakken skalv, som et jordskjelv. Vinden blåste sterkt, nok til å slå ut bålet. Og nå kan jeg ikke se. Hvorfor skriker hun? Noen bak meg? Jeg kan ikke finne baggen min....!?

Sesong 2

Dag 44

Jeg fant denne journalen nede ved stranden. Den var halvveis begravd i sanden og jeg tenkte at noen kanskje ville ha den tilbake!? Men jeg klarer ikke å finne ut av hvem som eier den! Etter å ha lest den, må jeg si at jeg er svar overrasket. Hvem i helvete er denne personen? Hva skjedde egentlig med henne i Louisiana? Det gjør meg bekymret for å dele denne øya med en person som er så… ustabil! Men, det er noe ved henne som jeg finner veldig interessant!

Dag 44

Fasinerende at det er en luke ikke så lagt her fra leieren. En luke, begravd i bakken. Det er mange rykter om hva som en i den, at det skal være mat, våpen og musikk der! Hørte til og med at det skulle være en vaskemaskin der inne, men det kan vel ikke være sant!? Hvordan fant det den og hvor lenge har den vært der! Pulsen min bare stiger av å tenke på det!

Dag 45

For en fest! Hurley delte ut mat som han fant i luka! Noe av det var litt rart, men absolutt smakfullt! Jeg har aldri vært så stappa. Noe av det jeg spiste, var litt for uvanlig for magen min, så jeg kommer til å angre på at det i morgen!

Dag 45

Hva er det med menneskearten som får oss til å sette så stor pris på våre ting? Sun mistet gifteringen hennes i dag og hun er veldig lei seg. Er det prisen på ringen eller hva den representerer som står høyest!? Når skal de gi slipp? Det har ingenting å si her…

Dag 48

Uansett hva jeg hører eller ser, blir jeg alltid overrasket av hvor fort folk slipper seg ned på et rolig nivå! Vi er på en øy, i midten av ingen steder, men allikevel, etter alt som har skjedd begynner folk å går tilbake til det ”normale”. Folk vasker klærne, klærne! Rundt dem lurer farer som ingen av det har noen sjanse til å være forberedt på.

Dag 48

Flere folk har kommet. Jeg var på stranden og gjorde midt, da jeg hørte et lite oppstyr. Jeg snudde meg og så en liten folkemengde samle seg og når jeg spurte kvinnen ved siden av meg, så sa hun at det var flere overlevende fra krasjen! Det var fire, fem stykker som kom sammen med Jin, og tilsynelatende med Michael og Sawyer, som var en stor lettelse. Det vil vel neppe vare noen som er så dum og prøver å dra ut med en flåte igjen.

Dag 49

Fikk sett luken for første gang i dag. Locke har laget en liste til oss om hvem som skal trykke på knappen. Er ikke helt sikker på hva som menes med det!? Jeg må si meg fasinert av å se hva som er der, men blir samtidig litt redd. Vi har jobbet så hardt for å få livet til å gå sin gang her på øya, og når tror jeg denne introduksjonen til det moderne vil ledde oss i elendigheten!

Dag 49

Jeg la merke til at Claire hadde en statue, men jeg kom ikke nærme nok til å se hva det var for noe, men det så ut som noe religiøst. Igjen, så begynner jeg å lure på hva det er med den menneskelige naturen og ting? Jeg kan bare se meg rundt og det er nok for meg.

Dag 49

Noe er på gang i dag. Er ikke sikker, men det virker som det er uenigheter mellom de i lederrollene. Kan ikke si jeg er helt sikker, men det virker som en plan er satt i gang. Jeg overhørte noe snakk.

Dag 51

Michael har muligens dratt etter Walt, håper det ikke er sant! Jeg har sett mange dø allerede. Uansett hva denne planen går ut på, kan den ikke være bra for noen av oss.

Dag 52

Uansett hvilken art eller miljøet man lever i, virker det som det ikke finnes noen grenser for ikke beskytte et barn. Vi er selvfølgelig lært til å forstå det viktige med barn. Uten dem, kunne vi som mennesker ikke gå vider. Men etter å ha sett hva som skjedde mellom Claire og Charlie, begynner jeg å se sammenhengen som går lagt over hva vi kan forstå.

Dag 53

Hvor mye tid skal det til for at folk her skal lære? Hvor mange liv må settes på spill? Det blir klarer at en krig er på vei. Disse folkene må forstå at vi ikke kommer noe sted. Men vil vi leve i fred på denne øya igjen, må vi stoppe det som vil oss vondt, alle sammen!

Dag 54

Ting går sakte forover, heldigvis. Kanskje det vil bli nok tid til at folk kan forstå at det ikke er noen måte å vinne dette på. At ikke noe annet kan komme til dem, enn deres egen undergang. Lurer på hvor mange av dem som egentlig vet hva som skal til for å drepe noen? Hvor mange er ærligtalt forberet på å gjøre hva som helt for å overleve her? Og for hva? Hvorfor kan ikke folk rett og slett la hver og en leve i fred!

Dag 58

Noe må bli gjort! Jeg har akkurat hørt at min bror blir holdt som fange nedi luka, mistekt som en av ”de andre”! Og fra hva jeg har hørt, blir han behandlet umennesklig. Hvem tro disse folkene de er? Lov og orden? Hva gir dem retten? Dette er ikke deres domstol. Dette er ikke deres øy. Noe må bli gjort!

Dag 59

Jeg konfronterte Locke i dag og krevde å møte min bror. Men Locke nektet for at han var der og stilte seg uforstående til det hele. Jeg kunne se på han at han løy og jeg skal finne ut av sannheten.

Sesong 1 (Engelsk)

Day One

Found this journal down at the beach. It was half buried in the sand and I tought that someone would probably want it back, but I can't figure out who it belongs to. After reading it, I must say, I'm intrigued - - Who the hell is this person? What exactly happened to her in Louisiana? It makes me uncomfortable knowing that I am forced to share this island with someone so ... unsteady. Still, There's something about her strange blend of confidence and paranoia I find very interesting.

Read through this journal - again I still can't get over what kind of people make up this group - turning on each other, keeping secrets, resorting to torture, even murder. I knew it was happening, but when you see it in print, it's almost unbelievable. This small microcosm of society cerainly brings out the worst in people.

Day Two

Fascinating there's a hatch somewhere a few hours hike from the camp. A hatch, buried right there in the ground! Word of its existence has spread like wildfire since Jack returned and all sorts of stories are being passed about what's instide - food, weapons, music?! Even heard someone say something about a washing machine - now that can't be true. How did they find it? And how long has it been there? My pulse is racing just thinking about it...

What a feast! Hurley handed out a bunch of food from the hatch tonight. Some odd items, but tasty non the less. I've never been this full. Some of it was so unfamiliar that my stomach is turning now. I'll probably regret this tomorrow...

What is it about human nature that causes people to put so much value on their possessions? Sun lost her wedding ring today and she's very upset about it. Is it the value of the item or all that it represents? When are they going to learn to let go? None of it matters here.

Day Three

Day Four

I get my first look at the hatch this afternoon Locke has created a work list for us all to go and "Push the button" though I'm still not certain exactly what that means. My emotions are unclear about this. I must admit I'm fascinated to see what is inside, but frightened at the same time. We've worked so hard to make a life here, and now I fear that the reintroduction of civilization will only lead us down that same dark path

Sesong 1

Day One

Can't control hand from shaking - plane crashed! All that life flashing before eyes stuff - NOT TRUE Don't know what happened. Remember sucking wind and noise - deafening noise Head still ringing. Not a believer in GOD, but I prayed Amazingly still in one piece - couple of scrapes and bruises Found this notebook and decided to write - don't know what else to do Where are we? Just mountains and water - everywhere ...

Night One

Getting dark now - never saw so many stars Campfires scattered along the beach - ours is the biggest Something smells - burnt bodies? I'm sick to my stomach - can't eat plane meals the fat guy's been handing out. Where is the Coast Guard? Why aren't they here yet? Tried my cell phone - no connection. Parents are probably worried sick Gotta stop writing. So tired

Day Two

Nice man in checkered shirt offered me an orange for breakfast - still can't eat. We're all wondering what the hell that noise was last night. Some off to look fot cockpit - not me. Something scary out there. Pen is running out of ink TYPICAL LUCK. More later...

Day Two - Cont.

Borrowed pen from poor preggo lady. Huddled under a raft when it started to POUR - still got soaked. Drying in the sun now. Walked down the beach. Saw some good waves Big fight on beach when I returned - tempers starting to flare. Finally ate something - sea urchin - SUSHI! Still hungry. Tranceiver found, but not working. Some hiking to higher ground - I hate hiking. No survivors in the cockpit. They probably thing we're dead too...

Night Two

Played Backgammon with Walt today - good kid. Boredom has set in and I'm officailly burnt. It always hurts more once the sun goes down.

Day Three

There is a doctor on the island. He's with some guy in bad shape - has a piece of metal from plane sticking own out of his side. Went over there to see if Dr. had any sun block - no luck. By the look of shrapnel guy, I guess things could be worse.

Night Three

Found my check on bag today!!! All clothes, no toiletries. So, now i have a bathing suit, still no sign of surfboard. Always fantisized about being stranded on an island and it's really not so bad... worse part is hunger. And of course, looking at perfect peeling lefts and not having my board. Thinking of my family and friends tonight. I miss them...

Day Four

No signal out, wich means no call for help. They asked for electronics to boost it, so I gave up my cell phone - it's of no use to me anymore. We're rationing food and setting up tarps to collect rainwater - should have plenty 'cause it started to pour again today - out of nowhere, just torrential. I set up a makeshift shelter against a tree. It's home... for now.

Night Four

The shrapnel guy is driving us all nuts with his screaming - poor guy. Why hasn't anyone come to rescue us... I haven't seen one plane Pass overhead. It doesn't make any sense.

Day Five

Heard a gunshot last night. Who the hell has a gun!? Walt found his dog today - I miss my dog. Took a nap in the shade, white fine sand - feels good except for the twisting pangs of hunger in my stomach. Quit smoking last year, but who the hell cares now - bummed one from this guy named Sawyer. The nicotine satisfied the hunger.

Night Five

Dog woke me up and now I can't fall back to sleep. Some commotion by the fuselage, but I'm too tired to find out what's going on. Sleeping in the cool sand and the breeze is keeping the bugs away. Now if that dog would just stop barking...

Day Six

We've been asked to gather firewood. Wild boars were in the fuselage last night and we have to burn the bodies that are inside. Claire, the pregnant lady who loaned me her pen, is going to hold some sort of memorial. There was another fight today - figures it was Sawyer. Only this time he got into it with the fat guy over peanuts - literally! I have a few extra packages but I'm not sharing them. Is that selfish? The guy in the checkered shirt is going hunting for boar - never had boar meat, but I'm hungry enough to try almost anything.

Day Six (cont)

Put on my suit and walked down to the beach for a swim - the water is really beautiful here. The fat guy was down there with a friend trying to spear a fish - what a riot that was - first time I laughed since we crashed! I'm back on the beach now, trying to turn an earring into a fishhook. If I can find something to use for line, I'll be in business ...

Night Six

We read the names of the dead tonight - one of them was sitting next to me. Surreal - feels like a dream. I can't believe this is happening. And still can't believe rescue hasn't come. The signal fire has been burning for days...

Day Seven

Joanna drowned today. She's someone I went diving with in Australia and she ended up on my plane. She even switched seats so we could sit together and talk about the trip. she was travelling the coast diving the Great Barier Reef. It just doest make sense, she was smarter than that - she ### knew about the rip tides and how to swim parallel to the beach. ## To make matters worse, someone stole all of the remaining water. I know there's a way to turn salt water into fresh water, I just don't remember how. I asked Sayer for more smokes, which he hasn't returned with yet. Back to the lovely addiction.

Night Seven

They found the guy who stole the water, but it's still not enough. The doctor says he found a new source inland. I'll go fill some bottles, but i'm staying right here on the beach, in case a plane flies over. I met this guy named Charlie tonight - used to be in a band called Drive Shaft - I have one of their cd's . He's got a tattoo that says, "Living is Easy, with Eyes Closed." Obviously a Beatles fan. After this experience, my eyes are wide open?

Day Eight

I just realized something - I've got 6000 dollar credit card bill. Good luck tracking me down for those payments! Still, I'd pay double that to get off this island. Things are starting to get dodgy; there was a huge fight today between Michael and the Korean guy. If Sayid and Sawyer hadn't pulled him off, I think he would have drowned Michael. What a phsyco - I feel sorry for his wife, she seems so nice. We need to get out of here.

Night Eight

There?s a big debate about where to set up camp. Hurley told me that he, Charlie, Locke, and some of the others are moving to the source of the fresh water - Jack says there is shelter there. I don't care if there's a four star hotel, I'm not going in that jungle! How many times do i have to tell these guys, when the rescue planes fly over I don't want to miss my chance to signal them. I've got my little mirror all ready. Kate isn?t going either. I trust her.

Day Nine

I don't feel very good. ## I've been nauseous for two days. I saw jack today when he was picking up some supplies to take back to the new shelter - he told me to try and stay out of the sun. What does he want me to do, move to Seattle? I was going to move my stuff into the infirmary because it has a cover over it, but Sawyer got their first. That guy is really starting to get on my nerves - he won't give me anymore cigarettes. Not for free anyway... Pig. I think Sayid is up to something. I saw him talking to Kate and Boone and he was holding this long pole with some sort of electronic thing on the end. Then he and Kate took off into the jungle. Strange.

Day Nine (Cont.)

Jack is dead! Charly just came running on to the beach, all covered in dirt. He said there was a cave-in at the new shelter and that Jack was buried alive. Micheal and a few of the others went to go see if they could help, but it sounds like it's too late. ### And where is Kate - does she even know? What the hell are we going to do now? What if someone gets hurt? Oh my God, what is Claire going to do?

Day Ten

I went to the caves yesterday to see about Jack - it was pretty crazy Scott told me before i got there. Michael was able to dig a small tunnel all the way through to where Jack was. Charlie crawled through it to help him, but only to have the entire thing cave in again! People were freaking out, especially Kate, and trying to dig them out, but there was no chance- WAY too much dirt and rocks. And then, just when we about to give up, they both came walking out of the jungle... ALIVE! It was Incredible. I was caught by surprise at how relieved I was to see them. I mean, I've only known these people for for ten days, and when they came walking towards me, I almost cried with relief. It makes me think that we all have a real chance at making it through this together. Maybe...

Day Ten Cont.

Sawyer got stabbed! I don't know who did it but, I think it was Jack. I saw them getting into it over by the old infirmary tent - if Kate hadn't walked up at the last minute, I think they would have brawled. Larry hit on me again today. He actually told me he wanted to "ask me out". Uh, out where exactly? I mean what's he going to do, take me skating? Honestly, there is NO WAY I'd go out with him - I was hoping he'd figure it out but the guy obviously can't take a hint.

Day 13

I think i saw a whale this morning. I couldn't sleep again, so i went for a swim -- the water was so glassy it looked like you could have run across it for miles if only you were fast enough. I really like the time i get to myself early in the morning before any of the others are awake -- very peaceful and calm. So there I was, floating in the ocean when I heard a sound like a steam vent blowing behind me. I turned around and saw this really huge shape going back under the surface. Scared the hell out of me, actually, but it was so cool!

Day 14

Boone came to the beach earlier to tell us all that Jack and Charlie and a few others were all playing golf. I thought he'd been in the sun too long (he seems a little soft to me), but I didn't have anything better to do, so I followed the crowd as he led us into the jungle. Sure enough, there the were: Michael, Charlie, and Jack in the middle of what Hurley called the "Island Open.". I don't know how he did it , but Hurley managed to build a 2-hole golf course! It was incredible, people were actually laughing.

Day 17 (cont.)

ground - he didn't look good at all, but that was nothing compared to the panic going through the camp about Claire (the pregnant lady) and Charlie- They've been kidnapped! Everybody is pointing the finger at this creepy guy named Ethan, but nobody really knows what the hell is going on. I spent most of the day looking for them with Michael and a few of the others, but we didn't have any luck. I knew there was something wrong with this group and now I have to worry about what some sicko is doing to Claire. God, it's like the night- mare is starting all over again! You can?t tell me that I survived that week in Louisiana to be thrown back into this again. I told myself every single day in the hospital that all I had to do was stay alive. Just survive and make it to the trial. And the rest of my life would be perfect - that's what this trip was supposed to be about! I'll tell you one thing: I'm not going to be a victim. Not again? No way! From here on out, I'm taking care of myself. And if anyone else tries to pull anything, I'm going to be ready for them.

Day 22

There is something seriously wrong with this island. I was woken up this morning by the sound of waves crashing on the shore - big ones, at least 10 feet. I've spent enough years in the water to know how the tides work and never, ever have I seen the tide come up this far, this quickly. Maybe it has something to do with being close to the equator, but it was as if someone flicked a switch and turned on the waves. The water is rising fast - too fast! The shelters we've fashioned were being swept away and everyone was in a panic to rescue as much as possible before it was too late. I had to make sure I saved my dive bag, (can you imagine if that washed up somewhere for somebody to open???) and saw that Larry had it in his hand! I got right in his face, and told him to give it back right now. He laid some story on about how he was just trying to help make sure I didn't lose anything - does he think I was born yesterday?

Day 22 (Cont.)

I never tought it was possible, but the plane wreckage is actually being carried away from the beach! It's as if the sea is taking what it was owed. I didn't think I would miss that horrible hunk op twisted metal, but, losing it makes me feel like we've said goodbye to the real world. Maybe forever. We're moving to a new camp further up the beach and out of reach of the waves (at least for now). Everybody seems to be comfortable there, but not me. Something bad is going to happen, I can feel it. so I've decided to stop trying to deny it... and start to get ready. Each morning I'm swimming a little farther and in the afternoons I run up hill to the golf course. Getting stronger - every day. And when I feel like quitting, all I have to do is remember the consequences of not being prepared. I'm eating as much as I can, trading anything and everything for a little extra meat. Need the protein. Need to keep pushing.

Day 23

I feel awful today. I need more to eat - the fruit and small amount of fish I've been getting just isn't enough. What happened to the boar? I only started training again a few days ago, but I am already exhausted. Swimming is still easy for me, but my legs burn like fire every time I run up that hill. I have to stop and lay down for a while up at the top because I'm too spent to walk back down again. yesterday I fell asleep at the top of he hill and when I woke up, it was pitch black. I was just laying there looking at the stars, feeling safe for the first time in a long time when something strange happened. I could have sworn I heard whispering all around me. I didn't have my dive bag with me, so I felt even more vulnerable. But let me tell you, the pain in my legs went away in about one second and I was ready to ight. But there was nobody there. I didn't like that feeling at all and I think I make it back to the beach in about 5 minutes flat! I can't let my guard down like that. Ever. Not here...

Day 24

I was out running again today when I came across Locke and Boone in the woods. They were with Walt, teaching him to throw a knife at a tree. How crazy is that? Who lets a ten year old play with knives? And I tought those guys were supposed to be hunting? Is this some sort of target practice? When I returned to the beach, Sawyer told me that Micheal decided to build a raft. Didn't he see 'Castaway'? Looks may be deceiving, but the waves breaking on the outer reef have been over ten feet since we got here. I've offered to help look for a better place to launch while I'm out running. Maybe on the leeward side. Thing is, we have no idea how big this island is...

Day 25

Claire is back! - shaken up, but still alive. And to everyone's relief, Jack says the baby seems fine, but what's strange is that she doesn't remember anything that happened to her. No recollection of the last eight days! And she doesn't remember any of us - not even Charlie. The entire camp is starting realize the danger that surrounds us, We posted guards around our perimeter during the night, but I'm not relying on anyone else to protect me. I'm spending the night next to the biggest fire I can find with my dive bag at my side.

Day 26

Out running on the beach this morning, scoping potential places to launch the raft, so my attention was on the shoreline, not the tree line. You know that feeling you get when you just know someone is behind you? Well, I had it - bad. But when I turned around, there was nobody there. I picked up the pase and moved closer to the water. A few hundred yards later, I felt the it again, so I whipped around, fists ready. And this time, I swear I saw someone in the distance. i moved toward them, but they disappeared into the fog. Weird. Someone or something was following me - I know it. But that's not the worst of it. As I backed up,

Day 26 (Cont)

scanning the area, I tripped over something and fell hard to the sand... and that's when I saw him -- Scott from camp was laying there all twisted and bloody. And it was no accident - every major bone in the guy's body was broken. That could have been me! We have to get off this island...

Day 27

Charlie shot Ethan! A bunch of people went out into the jungle armed with guns - where are all these guns coming from!? - and, using Claire as bait, brought Ethan to them. Apparently, they all agreed to catch him and keep him alive, but Charlie had other ideas. He fired without asking questions. Some people are angry, even afraid of Charlie, but I'm the last person to pass judgment about something like that. I mean, Ethan kidnapped Claire, strung him up by his neck and left him to die. What did they expect him to do? I bet Ethan killed Scott, too. What a psycho! Maybe now we can all rest a little easier. The good news is that the boars are back! In fact, one attacked Sawyer's tent last night - serves him right. That guy can be such a jerk. I don't know why Kate hangs around him so much. Anyway, now we'll finally get some meat - I'm so sick of fruit and fish...

Day 32

The surprises just keep coming! Sawyer found the korean guy out in the woods and brought him back to camp to face the music. It took about three seconds for Michael to jump him and I think he would`ve kicked the crap out of him this time if his wife hadn`t spoke up and screamed for him to stop- IN ENGLISH! Why on earth didn`t she speak up before!? I wonder if she even cares? At least now I know his name is Jin!

Day 33

Went swimming this morning- always makes me really hungry. Still no meat. What happened to that boar that attacked Sawyer`s tent the other night? I really don`t know what the heck Locke and Boone are doing out there all say, but I think I`m going to follow them tomorrow and find out for myself...

Day 34

I knew it! I knew they weren't really out trying to hunt for boar... This morning I got up and headed down to the beach for my swim like always -- only this time I didn't go in the water. I walked down the beach a ways and then hurried back into the bush to hide and watch the camp. Just before the sun came up Locke and Boone set off on to go hunting... and I followed them. They walked for a long time, way over an hour into parts of the island I haven't yet explored. And just when I tought they might actually be trying to locate food they arrived at their destination. I don't know what else to say except that there was this huge... "thing" made of metal and surrounded by what looked like concrete. I couldn't get close enough to see exactly what it was, but one thing is definitely clear. Whatever it is -- It's man-made. And Locke and Boone are keeping it a secret. I dont know what they would do if they knew I had followed them, but I going to make damn

Day 34 (cont.)

sure they don't. And I don't ever go anywhere without my dive bag anymore -- ever. What the hell is going on here and why is everyone keeping sercets. All I want is to get off this damn island and if whatever is in the jungle can help with that, Locke and Boone have no right to keep it to themselves! Who do they think they are, anyway? God, I'm so confused! I just want to go home...

Day 36

I think they must have found something out there. Yesterday, when I was following them it looked like he and Boone were arguing - - probably about something to do with that thing way out in the jungle. And then today, I heard that Boone had suffered some sort of an accident. Yeah, I know how dangerous "accidents" can be. And so does a certain someone who lives back in Louisiana. Or who used to anyway... I wanted to see for myself, so I got over to the caves as fast as I could, but the situation over there was total chaos. Hurley told me Jack needed room to work and not to

Day 36 (continued)

crowd them. Still, I got a good enough look inside the makeshift O.R. Jack put up to see Boone - - and it sure wasn't pretty. And in the middle of all this I heard Charlie ranting about Claire having her baby, right now! I didn't know what to do, so I just ran back to the beach and found a quiet place to write all this down. I opened my dive bag and made sure my kit was ready. Something about the cold steel in my hands makes me feel better. I'm not sure, but people are saying Boone could die tonight. And get a load of this... nobody seems to know where Locke is. But I've got a pretty good idea. And I think I'm going to find out what he's up to.

Day 38

Where are we? Two nights ago, after all the insanity with Boone I grabbed my kit from my dive bag, strapped it on my belt and set off to try and find Locke. I just knew he would be at that thing way out in the jungle, and sure enough, when I arrived as the day was turning to night, there he was! It's a hatch. I know that sounds crazy (why do people always

Day 38 (continued)

think I'm crazy!), but that's what it is. A hatch out in the middle of the jungle on a deserted island! Locke was kneeling on top of it and his shirt was covered in blood but I don't think it was his because there was so much -- he'd be dead by now if it were. But he didn't look good. He was on his knees, crying and pounding on it and staring into what looked like a little window. And then a light went on... from inside the window on the hatch! I gasped -- I couldn't help myself -- and I thought that Locke must have heard me, but he didn't even turn his head in my direction. If a light went on from inside this hatch then something or someone must have switched it on! Why haven't they come to help us!! I'm beginning to feel like we're all part of some horrible experiment. People are dying out here! I only know one thing for certain: I'm not going to be one of them...

Day 42

Someone poisoned Michael, which means someone is pretty damn desperate to stop the raft from launching and I think I know who. Is he crazy? That's probably our best chance of rescue at this point. I've been talking with Sawyer, trying like hell to bargain my way on the raft, but that guy is one tough negotiator. I offered everything. Everything. He says he's going to talk to Michael for me, but we all know Sawyer doesn't care about anybody but himself. And my chances don't look good -- there isn't even any room for Walt's dog. I've gotta get the hell out of here...

Day 43

That crazy French lady showed up at our camp tonight. She's really off her rocker! She said that her ship ran aground on the island 16 years ago. She was pregnant and everyone with her got sick and died, so she had to deliver the baby on her own! One night she spotted black smoke on the horizon -- then some people came and took her baby. And now she says those same people are coming for us.

Day 43 (continued)

Personaly, I wouldn't have listened to word out of her mouth, had I not seen the dark smoke myself (or that hatch). Now everyone is starting to panic. IF her story is true, then who the hell are these other people? And why are we running? If they pose some sort of threat, there are enough of us to face off with them. And if not, maybe they can tell us something about this place. Maybe even how to get out of here... Jack, Kate, Locke and Hurley are going out into the jungle. They say they have some kind of plan -- they're going to get "supplies". In the meantime, we're supposed to get the raft up and running again -- it fell off the launch rails earlier and the rudder broke. Charlie is collecting messages to put in a bottle that the raft group will take with them. I wish I could shove this whole journal in there, but I just ripped out a page with my name, city and state on it - just in case: Janelle Granger Hermosa Beach, CA

Day 43

The raft finally set off. It was weird - emotional on so many levels. I wanted go be on it so badly, but at the same time I was scared to death of it. And now I'm afraid for them - afraid tey'll fail... Everyone else is moving to the caves, in preperation for some sort of attack, but I'm gonna wait right here for these other people. Or the rescue boat -- whichever comes first. I'm through running. A few other people are going to stay here too. And of course there's Larry -- I can't seem to get rid of that guy! Something goes wrong, I've got my dive bag by my side. And I'm ready to use what's inside.

Night 43

Okay - I'm starting to wish that I went to the caves with everyone else. Apparently Rousseau took claires baby. I knew it. There are no other people coming for us! She's just a complete nutter. Charlie and Sayid went after her. But what the hell is out there? The black smoke has turned to an orange glow. Must be pretty big group of people -

Day 43 (cont.)

Maybe the same people that are in that hatch? Or maybe another group of survivors from our plane??? There are only a few of us here on the beach, huddled around this puny fire. Larry is sound asleep, snoring - better that than bugging me all night. I'm feeling really alone - a little frightened I guess. The three other people with us are friends, but I never really met them before today. Two guys and another woman - all from Australia. What was that! A bright fiery flash - then a loud bang. The ground is shaking -- like an earthquake rumbling. And the wind is howling - enough that our fire went out. And now I can't really see. Why is she screaming? Someone behind me? I can't find my bag.

Sesong 2 (Engelsk)

Part.1

Part.2

Part.3

No matter what I hear or see, I will always be amazed at how quickly people revert to a comfort level. We are on an island in the middle of nowhere and yet, despite everything that has occurred, life among the castaways is beginning to find its way back to ... NORMAL. People are doing laundry - - LAUNDRY! And all around them danger lures on a level that most of them are completely unpre- pared for. Whether this occurs in spite of or because of the stress that danger creates remains to be seen. I suppose I'll just have to wait and see.

More people have arrived. I was on the beach tending to the shelters with the rest of the others (hah!) when we heard a commotion several meters away. I turned to see a crowd gathering and when I asked the woman next to me about it, she told me that there were more survivors of the plane crash! There were a handful of them, no more than four or five, and they arrived with the Korean man, "Jin" apparently Micheal and Sawyer have returned as well, which is an enormous relief. With any luck no one else will be foolish enough to try something as dangerous as a raft again.

Part.4

I get my first look at the hatch this afternoon Locke has created a work list for us all to go

Tid: 0.225

No copyright infringement intended. All logos and pictures are copyright of their respective owners.
This web site, its operators and any content on this site relating to any tv series are not authorized by their respective networks.
© Copyright 2005 - Jon Kjetil Dalen (content) & Eilev Hagen (webmaster)